«Hvis vi passer på NATO, vil NATO passe på oss.»

Utvetydig, med et kroppsspråk som understreket ordene, og en oppsummering i tre punkter.

NATO-sjef Jens Stoltenberg har aldri vært sterkere retorisk. Etter 15 minutter under NHOs årskonferanse ble han belønnet med trampeklapp og en enda kraftigere oppslutning om støtten til Ukraina.

Den gang og nå: Stoltenberg tok utgangspunkt i sitt første besøk på NHOs årskonferanse, den optimistiske stemningen først på 1990-tallet og helt konkret bestrebelsene for mer handel over grensen mot Russland i nord. Anslaget plasserte taleren hos NHO; demonstrerte at NATO-sjefen visste hvor han var, og hvem han snakket for. Innledningen ga også en overgang til Stoltenbergs forståelse av situasjonen: I dag er alt helt annerledes enn for 30 år siden.

Stoltenberg redegjorde tydelig for utviklingen av krigen, for NATOs arbeid før invasjonen og frem til i dag og for faren ved å undervurdere Russland. Han gjorde det med enkle og konkrete ord, korte og effektive setninger, betoning av hovedpunkter og små pauser før eller etter nøkkelord. Og med et kroppsspråk som understreket tyngden og alvoret. Stoltenberg snakket uten manus. Han var hos tilhørerne.

Tre-punktlister er lange nok til å være komplette, korte nok til at publikum får med seg budskapet og husker. Stoltenbergs liste var slik:

1. Vi må investere mer i forsvar.

2. Det er farlig å gjøre seg avhengig av autoritære regimer.

3. Autoritære regimer finner sammen.

For hvert av punktene bød Stoltenberg på soundbites – fyndige, spissede setninger som lett kan siteres: «Våpen er veien til fred.» «Styrken på slagmarken avgjør forhandlingene.» «Krig er for alvorlig til å overlates til generalene … næringsliv er for alvorlig til å overlates til næringslivslederne.» «Butikk er også politikk.»

Redegjørelsen ledet logisk til talens siste ord, Stoltenberg benyttet det retoriske virkemiddelet antimetabolen, som var et kjennetegn i president John F. Kennedys taler, som her: «La oss aldri forhandle av frykt, men la oss aldri frykte å forhandle». Stoltenberg sa det slik: Hvis vi passer på NATO, vil NATO passe på oss.

Skulle noen av tilhørerne før talen ha tenkt at støtten til Ukraina nå bør dempes, måtte de være svært sterke i troen for ikke å la seg overbevise av NATO-sjefen.

En ny sikkerhetspolitisk virkelighet – Jens Stoltenberg – YouTube

Kongens nyttårstale: Vi må alle ta ansvar, nært og fjernt

Spådom nyttårsaften kl. 18.00:

Kong Haralds nyttårstale kl. 19.30 nyttårsaften skjer i en situasjon der krigen rammer Europa, klimakrisen trenger seg på, og mange også i Norge sliter med familieøkonomien. Temaene blir viktige for kongen, der han kanskje også vil nevne at vi ennå ikke kan snakke om COVID-19 som historie.

Hva har kongen og hans taleskrivere funnet skal være nøkkelbudskapet til det norske folk? Jeg tror det kan bli at vi alle nå har et ansvar for hverandre. Vi har ansvar for hverandre i familien, lokalsamfunnene og der vi alle ferdes, og vi har et internasjonalt ansvar. Her vil kongen kunne trekke paralleller tilbake til Norge under den andre verdenskrig, og han vil løfte frem norske tradisjoner for internasjonalt solidaritetsarbeid, og våre ressurser og muligheter til å ta ekstra tak.

Kongens nyttårstale skal samle folket og inkludere alle i et mangfoldig fellesskap som også omfatter dem som sitter nederst ved bordet. Tradisjonen tro vil han fortelle andekdoter og små historier om mennesker han møtt i 2022, møter som illustrerer hans poenger. Selv om grunntonen vil være alvorlig, vil han trolig også i år finne noe vi kan smile av.

Kongens taler kjennetegnes ved et enkelt språk vi alle kan forstå og gjenkjenne. Her vi være få akrobatiske sprell, men kanskje dukker det opp sitatverdige utsagn som fra talen under hagefesten inviterte til i 2015: «Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre. Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting. Nordmenn liker Grieg og Kygo, Hellbillies og Kari Bremnes.»

Kongen vil inkludere familien i talen. Han vil neppe si noe om egen sykdom, men vil snakke om barnebarn og også trolig nevne henne som ikke lenger er prinsesse i kommersielle sammenhenger (i motsetning til kong Charles’ utelatelse av Harry og Meghan i hans juletale).

OG HER ER TALEN SLIK DEN BLE I VIRKELIGHETEN:

Kongens nyttårstale 2022

Hans Majestet Kong Haralds nyttårstale 2022.

Vi mennesker trenger å kjenne at vi kan gjøre noe for at livet skal være så godt som mulig – både for oss selv og for mennesker vi er glad i. Spesielt viktig er dette i urolige tider, når vi står overfor utfordringer det er vanskelig å gjøre noe med for hver og én av oss. Man kan lett kjenne seg maktesløs.  

Men nettopp da må vi løfte blikket for å få perspektiv. Og erkjenne at vi trenger hverandre. Det minner oss på at vi ikke er alene. Det styrker oss. Og det gir håp.

Årets budskap på Verdensdagen for psykisk helse var nettopp dette: Vi trenger hverandre – løft blikket! Det håper jeg vi også kan bære med oss inn i det nye året.

På en kveld som denne kjenner vi kanskje litt ekstra på at livene vi alle lever er svært forskjellige:

Mange har alt de trenger – og mer til. Andre sliter med å få hverdagen til å henge sammen, og er bekymret for framtiden. Noen er sammen med mange i kveld, andre er alene. Man kan også føle seg ensom midt i et selskap. Noen har mistet et kjært menneske dette året og strever med å finne veien videre.

Andre har opplevd gleden ved å bli flere. Noen feirer nyttår i Norge for første gang, mens andre markerer kvelden i utlandet. Mange er der de ønsker å være, mens andre savner og lengter. Uansett er vi et stort felleskap av mennesker som er knyttet sammen med usynlige bånd.

Vi har lagt bak oss et år med mye dramatikk – som vi fremdeles står midt oppi.

Med Russlands brutale krigføring i Ukraina har det kommet et nytt alvor inn over vår del av verden. Mange er urolige, både her i Norge og i vårt europeiske felleskap. Vi ser samtidig hvordan nordmenn bidrar både gjennom humanitært arbeid og på andre måter, for hjelpe mennesker i nød.

Dette gjør meg både stolt og glad.  

Over hele landet vårt har folk fått nye naboer. Flyktninger etablerer nå sine nye liv i Norge i håp om trygghet og trivsel – med god hjelp fra mange som ønsker at de skal finne seg til rette. Jeg håper at alle som får skape seg nye hjem i Norge vil oppleve den varmen og trygge havnen de ønsker for seg og sine kjære.

Vi som lever idag har vokst opp i en privilegert tidsalder der mye har gått riktig vei – både i verden og i Norge. I løpet av denne tiden har stadig flere mennesker kommet ut av ekstrem fattigdom, og det har blitt flere demokratier.

Vi har nærmest forventet at verden fortsatt skal gå framover. Dessverre kan vi ikke ta dette for gitt. Over store deler av verden ser vi nå at demokratiske friheter svekkes. Fattigdommen øker igjen. Flere er flyktninger på grunn av krig, konflikt og klima.

Og klimaet er nå det mest alvorlige. Vi må gjøre alt vi kan for å verne om jorda vår. Både for å beskytte menneskers hjem, og for å bevare den fantastiske naturen der alt levende henger sammen.

Dette er virkelig et område der vi trenger hverandre. For vi alle er like avhengig av jorda vår. Og klimaendringer stopper ikke ved landegrenser. Jeg har et inderlig håp om at vi nå vil klare å handle i tråd med alvoret i situasjonen.

I Norge har vi hatt en jevn velstandsøkning gjennom de siste tiårene.
Allikevel: I dag er mange urolige for framtiden. Jeg føler med alle som nå opplever nye belastninger – etter to tunge år med pandemi. Jeg håper på bedre tider for hver og én som sliter og er bekymret.

Det er en tid for å se hverandre nå.
Tenk om vi alle hver dag kunne spørre et menneske som kommer i vår vei: Hva kan jeg gjøre for deg?

Tenk hva det kunne føre til av gode opplevelser og øyeblikk! Det koster ingenting, bare litt hverdagsmot og ekstra omtanke.

Kanskje dette spørsmålet kunne være en lykt vi bærer med oss gjennom det nye året for å gi hverandre litt lys på mørke kvelder? I lengden er det rett og slett til beste for oss alle at alle har det best mulig.

Jeg vil sende en spesiell hilsen til våre unge i kveld.
Husk at hver og en av dere har noe helt unikt og verdifullt som bare er ditt, som bare er deg. Noe fint du kan bruke til beste for deg selv og de rundt deg.  

Og så er det ikke er noe sykt eller unormalt ved å ha det vondt i perioder, å være lei seg og føle at man ikke strekker til. Sånn er det for oss alle – gjennom hele livet.

Det er kanskje ekstra viktig å si dette i kveld – når det er krig i Europa, vanskeligere tider i Norge, og mennesker sliter: Både verdenshistorien, Norges-historien og enkeltmenneskers livshistorier er fulle av fortellinger om å falle – og å reise seg igjen. Dette er historiens og livets egen rytme.

Vi faller, og vi reiser oss. Igjen og igjen.
Men vi klarer det sjelden alene. Vi trenger hverandre.
Og vi må løfte blikket. Både ut av landet, i solidaritet med andre mennesker. Og i våre egne liv.
For å møte blikket til andre som trenger oss. Men også for å søke blikket til de som kan hjelpe når vi selv trenger det. Det er en styrke å klare å be om hjelp når vi har behov for det.

Kjære alle sammen,
Gjennom året som har gått har vi opplevd et nytt samhold i Vesten og Europa. På tvers av andre skillelinjer har vi klart å stå sammen i et verdi- og sikkerhetsfelleskap. Vår del av verden har erkjent at vi trenger hverandre. At vi er både sterkere og tryggere sammen. Det gir håp i den situasjonen vi står i nå, og for framtiden.

I Norge har vi også blitt minnet om folkestyret vårt og verdiene vi bygger samfunnet vårt på. Vi har blitt minnet på verdien av våre demokratiske friheter. Hva det betyr å kunne si det vi mener uten fare for eget liv. Å kunne tro på det vi vil. Og fremfor alt: Hvor godt det er å leve i et land med fred. 

Demokratiet vårt begynner her:
Med tilliten til at vi vil hverandre vel. At vi arbeider for et felles beste, som favner flest mulig. Og med evne til innlevelse i andre menneskers liv, som har det annerledes enn oss selv.

For å få til dette, må alle oppleve å bli lyttet til.

Jeg tror på det å snakke sammen. Å ta seg tid til å forsøke å forstå – og ta hverandre i beste mening. Det kan være slitsomt, men det er verdt innsatsen i lengden. På denne måten kan vi bevare og styrke det Norge vi har bygget sammen.

Og alle kan bidra:
Ved å erkjenne at vi trenger hverandre – både i verden og i hverdagen. Ved å løfte blikket. Og ved å spørre: Hva kan jeg gjøre for deg?

Jeg ønsker hver og én et riktig godt nytt år!         

Dag 300: En seier. En absolutt seier.

«Let’s do it,» sa President Volodymyr Zelensky. Kongressen svarte med stående trampeklapp.

Rett fra fronten, rett før en høytid med tente lys i kalde kjellerrom i Lviv, Melitopol og Odesa priste president Volodymyr Zelenskyij støtten fra USA, samtidig som han ba om mer. Tradisjonen tro gjorde han det med kraft, innlevelse og verbal skreddersøm.

«Person of the Year» hos Time Magazine har snakket mye for mange siden den legendariske talen umiddelbart etter Russlands invasjon 24. februar. I går kom han til Kongressen i Washington D.C. for å takke, men først og fremst for å si at det er nå det gjelder – nå og neste år. Dag 1 var det lett å be om støtte, 299 dager senere er det nødvendig å tilføre oppslutningen ny kraft. Derfor møtte en militært grønnkledt Zelenskyij kongressens medlemmer ansikt til ansikt denne gangen.

Nøkkelbudskapet var som før: Vi må stå sammen for å bekjempe russisk statsterrorisme. Ukrainas kamp er også USA og hele den frie verdens kamp. Støtte til Ukraina er ikke barmhjertighet, men en investering i global sikkerhet og demokrati.

Presidentens taleskrivere har fra dag 1 lagt vekt på å tilpasse ordene til publikum gjennom allusjoner – referanser som er velkjente hos tilhørerne:

• Da Zelenskyij talte til det britiske Underhuset, sammenlignet han Ukraina-krigen med Storbritannias innsats under andre verdenskrig – og siterte statsminister Winston Churchill.

• Da han talte til den svenske Riksdagen, snakket han om de blå og gule fargene i det ukrainske og svenske flagget.

• Da han snakket for det norske Stortinget, minnet han om at norske vikinger var gjester i Kyiv for 1000 år siden og deltok i dannelsen av byen. Han nevnte at kong Harald Hardrådes første kone var Jelisaveta Yaroslavna, populært kalt Ellisiv av Kyiv. Og han understreket at vi forsvarer vår historie i fellesskap. For 77 år siden var en ukrainer den første allierte soldaten i Kirkenes for å innlede frigjøringen av Norge.

Og i Washington D.C. i går kveld trakk han linjene tilbake til den amerikanske uavhengighetskrigen på 1700-tallet, til den andre verdenskrig og til Franklin D. Roosevelts ord om en seier – en absolutt seier, altså det også Zelenskyij har som det eneste alternativ.

Denne gangen snakket presidenten med et manus på papir, og på et fremmed språk. Ordene var mindre fagre enn ved tidligere taler, men rådgiverne hadde lagt seg i selen for å presentere en tekst med kraft, og også denne gangen med eksempler på retorikkens mest populære grep, trikolonet – gjentakelse av tre ord eller fraser:

We stand, we fight and we will win because we are united — Ukraine, America and the entire free world.

• We already built strong Ukraine, with strong people, strong army, strong institutions together with you. We developed strong security guarantees for our country and for entire Europe and the world, together with you. And also together with you, we’ll put in place everyone who will defy freedom.

President Zelenskyij er skuespiller. Han vet å levere. I går var øynene noe mer i papirene enn vanlig, men erfaring og øvelse (på flyet over Atlanteren, formentlig) hadde gitt ham trygghet til å løsrive seg nok for å få den nødvendige blikkontakt. Han vendte seg mot kongressleder Nancy Pelosi og visepresident Kamala Harris da han takket dem, og han overleverte et ukrainsk flagg fra forsvarskrigerne ved østfronten i gave til Kongressen.

«Let’s do it,» sa President Volodymyr Zelensky. Kongressen svarte med stående trampeklapp.

La fem C-er hjelpe deg når du skriver

HJERNEFORSKNINGEN kan bistå oss for å skrive mer effektivt.

Det du har i hodet, skal forstås akkurat sånn av leseren. Det er derfor du skriver. Du har et budskap, og du ønsker at mottakeren skal tolke det slik du hadde ment det. Men hva skal til for å skrive så ordene virker?

Skriving har tre nivåer. Makronivået handler om hvordan du i det store velger og organiserer innholdet. Mikronivået dreier seg om rettskrivning, grammatikk og tegnsetting. Både makro- og mikronivået betyr mye for hvordan leseren mottar og forstår teksten din. Så finnes det også et mellomnivå: Hva gjør en god setning til nettopp det? Hva kjennetegner et avsnitt som forteller det du vil si og bringer leseren videre?

Fem C-er

Amerikanske Yellowlees Douglas er ekspert på skrivingens mellomnivå. I boken The reader’s brain fra 2015 presenterer hun fem prinsipper for effektiv skriving. Alle prinsippene befinner seg mellomnivået, mellom de store beslutninger om innholdet og de mange små beslutninger om rettskrivning og tegnsetting. Prinsippene er også alle basert på forskning innenfor lingvistikk, kognitiv psykologi og nevrovitenskap. Her er prinsippene (på engelsk, med norsk oversettelse i parentes):

  • Coherence (norsk: koherens, sammenheng).
  • Continuity (norsk: flyt og fremdrift).
  • Cadence (norsk: rytme).
  • Clarity (norsk: klarhet).
  • Concision (norsk: korthet).

Da jeg i fjor skrev boken Skriv bedre! (Spartacus forlag), ønsket jeg å formidle skriveråd som konkretiserer Douglas’ prinsipper. Her er noe av det jeg skrev som kan knyttes til prinsippene om å skrive klart, kort, med flyt og fremdrift:

«Mange synes tysk er vanskelig.  En av grunnene er avstanden mellom subjektet og verbet. Vi sliter med noe av det samme hos oss:

Forbedringer innenfor områder som raskere utspill fra keeper, bedre bredde i angrepsspillet og større aggressivitet foran motstandernes mål, spesielt mot slutten av kampen, vil gi resultater.

Det er 22 ord mellom subjektet (forbedringer) og verbet (vil gi). Den alminnelige leser vil ha glemt subjektet når hun etter mye møye kommer frem til verbet. Løsningen er å forenkle:

Forbedringer vil gi resultater. Forbedringene kan være raskere utspill fra keeper, bedre bredde i angrepsspillet og større aggressivitet foran motstandernes mål, spesielt mot slutten av kampen.

Her ble setningen delt i to. Det er en løsning som nesten aldri slår feil. Men det kan også gjøres slik:

Forbedringer som vil gi resultater, er raskere utspill fra keeper, bedre bredde i angrepsspillet og større aggressivitet foran motstandernes mål, spesielt mot slutten av kampen.

Budskapet kan også presenteres slik:

Tre forbedringspunkter vil gi resultater:

  • Raskere utspill fra keeper.
  • Bedre bredde i angrepsspillet.
  • Større aggressivitet foran motstandens mål, spesielt mot slutten av kampen.

Konklusjon: Vær venstrevridd når det kommer til skriving: Skriv subjekt og verb til venstre i setningen, og la dem forbli nær hverandre. Dersom alle setninger er formulert slik, kan teksten bli monoton, men som hovedformel er denne god: subjekt + verb + objekt.»

Skriv så ordene virker. Si dem ut så de når inn. Slik er tittelen på formidlingskurset i Umbria 23.-25. oktober. Her vil  jeg gjennomgå og konkretisere Yelowlees Douglas’ fem prinsipper, og du vil få mange anledninger til å prøve dem selv. Les mer her: https://umbriakurs.no/2018/06/29/kurs-skriv-sa-ordene-virker-si-dem-ut-sa-de-nar-inn/

De tusen gleders by

DetusengledersbyOMSLAG

Forestillingen «De tusen gleders by» er blitt bok som formidler et varmt, kjærlig og personlig bilde av verdens minste storby.

Bård Borch Michalsen gjør det gjennom bokstaver, ord, et og annet komma og noen tankestreker.

Trym Bergsmo gir deg øyeblikkene.

Begge bringer med seg observasjoner, refleksjoner og skrå blikk ut fra en inderlig glede over å være harstadværing.

Boken er gitt ut av det lokale forlaget Hugin og Munin. Den koster 299 kroner (pluss porto) og er den ideelle gaven til deg selv eller andre som fortjener en vakker Harstad-suvenir. Boken kan kjøpes i mange butikker i Harstad eller bestilles via baard@communicare.no eller mob 476 09 911.

Forestillingen «De tusen gleders by» lages nå i ulike formater og versjoner som kan egne seg som innslag for eksempel under møter og konferanser.

Har du northuget i dag?

Vi griper verden gjennom begrepene. Noen grep er bedre enn andre.

Mennesket setter bokstaver sammen til ord, ord til setninger, og i heldigste fall klarer vi slik å gi verden eller våre nærmeste et budskap som gir mening. Språket vi bruker, forandrer seg litt hver dag. Hva behager? Har noen svart deg slik i dag? Formentlig ikke! Formentlig? Enda et ord som er for utadgående, eller etter dagens norm: Et ord som er ute.

Noen går, noen kommer. Nye ord oppstår når samfunn og teknologi krever det. Populære norske nyord fra de seneste årene er askefast, framsnakking, rosetog og nave. Svenskene er kanskje enda flinkere til å skape nye ord: Ogooglebar skapte rabalder hos Google. Hen er en kjønnsnøytral variant av han og hon, og nomofobi er stress- og panikkfølelsen når mobilen lades ut. Selv føler jeg meg truffet av ordet memil: Middelalderende menn i lycra. Fra sportsverdenen har svenskene også laget zlatanere, som betyr å dominere og klare noe med kraft. Kilden er den svenske fotballstjernen Zlatan Ibrahimovic.

Ord som virker, gir mening. Motsetningen er ord som er tømt for innhold eller tildekker virkeligheten. Eksemplene på slikt språk henter vi lettest i næringslivets stammespråk, som er harselert med i en fornøyelig svadagenerator:  https://gamma.kaldera.no/svada/:    I forhold til en kostnadseffektiv implementering genereres synergieffekten parallelt med konsekvensaspektet.

Hvilke ord marsjerer fremover i år? Jeg merker meg at historisk ikke lenger er forbeholdt de store milepæler, og ungdommen karakteriserer både små og store episoder som episke. Bedriftsledere er fortsatt dyktige til å fokusere, men må man ikke være multisjeløyd eller ytterst vidsynt for å klare å fokusere bredt? I de sosiale medier konstaterer jeg at stadig flere bekjenner at de prokastinerer, altså gjør noe helt annet enn det de helst skulle ha gjort, for burde jeg ikke ha logget av nå?

Petter Northug har forlatt landslaget til fordel for COOP. Jeg er usikker på om overgangen gjør han mer eller mindre vår, og spørsmålet er ennå ubesvart: Hva betyr verbet northuge?

 

Å gjøre felles

Navigare necesse est, sa den romerske militærlederen Pompeius til sine menn under en storm i Middelhavet i år 56 før Kristus. Mennene var redde for å seile fra Afrika med forsyninger av korn til Roma, men hærføreren ga dem en klar melding: Det er nødvendig å seile.

Vår tids variant av det latinske uttrykket er communicare necesse est: Det er nødvendig å kommunisere. Nøkkelordet communicare betyr opprinnelig å gjøre felles, og det kan direkte oversettes til kommunikasjon, som er kjernen i de tjenester jeg tilbyr.

Derfor dukket Communicare tidlig opp da jeg begynte å lete etter et egnet navn til min virksomhet; et navn som beskriver virksomheten presist og særegent.

Militærlederen Pompeius nøyde seg ikke med å si at det er nødvendig å seile. Han føyde til: Vivere non necesse: Det er ikke nødvendig å leve. Den moderne varianten av uttrykket skiller seg slik vesentlig fra Pompeius’ ord i antikken: Det er nødvendig å kommunisere, og det er nødvendig å leve. Og de to fenomenene henger tett sammen.